Tenkte jeg ville dele et «nyord» til med dere, som jeg trodde var perfekt norsk, nemlig:
Uflink
Dette betyr selvsagt omtrent det samme som dårlig, men er kanskje ikke like brutalt? Dette er også et ord jeg har fortsatt å bruke etter at jeg lærte at det var feil, siden jeg synes det har en viss sjarm. Også er jeg litt uflink i norsk av og til.
Av og til finner jeg på nye ord fordi jeg tar feil, men her kommer en ren forbedring:
Forelskelsesvisum
En venninne fikk nylig innvilget forlovelsesvisum. Gode nyheter, men ordet høres jo litt tørt og gammeldags ut? Jeg synes definitivt at forelskelsesvisum er å foretrekke, så vi kaller det heller det! Jeg husker ikke om det startet som en forsnakkelse eller misforståelse, men selv nå når vi vet at det ikke heter det, bruker vi det.
Som jeg nevnte, finner jeg av og til på nye ord. Det jeg skal fortelle om i dag er jeg så fornøyd med at vi har tatt det inn i dagligtalen vår, nemlig:
Usnakkelig
Det var det jeg, basert på hva jeg visste om norsk og min logiske sans, synes ordet for å ikke like å snakke så mye burde være. Og faktisk er en del nordmenn ganske usnakkelige, i alle fall av og til. Jeg har nå lært at det kanskje heter lite snakkesalig, men fortsatt liker jeg usnakkelig bedre!
Av og til finner jeg på nye ord. Dette kom til verden antakelig basert på kunnskap fra engelsk, men det ligner også litt på det rumenske ordet for det samme:
Konfusert
Dette betyr, om du skulle være i tvil, forvirret. Og forvirret blir jeg ganske ofte på norsk, særlig når det gjelder forstavelser og preposisjoner. Og her er det noe som ligner på begge. Ikke rart man kan bli litt konfusert.
