I sommer tok jeg et spennende programmeringskurs fra O’Reilly om bots, altså digitale roboter – i dette tilfellet roboter som kan snakke på chat. Både Facebook Messenger og Slack har plattformer for å kjøre slike.

Jeg tror det kunne være artig og motiverende å drille språk ved hjelp av slike. Dersom du er interessert i å teste ut en veldig tidlig utgave av en slik bot, ta kontakt med meg – gjerne ved å sende en forespørsel om å bli med i Slack-kanalene for Norsk er lett  (eller bare send meg en mail).

For en stund siden var jeg på tur med min nye familie. Til toppen av Skogshorn. Da vi kom til toppen, tok vi på godt norsk vis fram matpakkene. Veldig koselig!

Min svigerfar er ofte litt usnakkelig. Men også slagferdig og morsom. Halvveis inne i matpakka fortalte jeg alle om at jeg var litt frustrert fordi det på norsk kan være vanskelig å få sagt alt jeg vil og med den energien jeg har på eget språk. «Jeg vil snakke som en foss, men det kommer bare dråper», sier jeg.

Da kommenterer han tørt:

«Det kan jo være greit med litt naturlig begrensning»

Vi lo godt, og har fått et nytt familieuttrykk. Jeg vet ikke helt om jeg eller min svigermor burde være mest fornærmet. Det vil si, jeg tror kanskje jeg vet det! 🙂

I morges fikk jeg resultatet fra Bergenstest-prøven. Jeg klarte den!

Hipp hipp hurra!

Siden denne bloggen jo handler litt om det, tenkte jeg at det passer fint å nevne det her. Jeg var utrolig glad og ville dele den store gleden med venninna mi som tok prøven samtidig med meg. Det var ikke aktuelt, fordi jeg fikk melding fra henne at hun ikke klarte den. Det var en stor skuffelse for henne. Jeg synes så synd på henne, fordi jeg vet hvor flink hun er og hvor mye hun har jobbet med dette. Hun klarte ikke Bergenstesten på grunn av én av delene som heter ‘Referat’. I den delen får man høre på et intervju og skal skrive et referat av intervjuet. Dette er noe som jeg og mange andre synes er veldig vanskelig å klare uten at man har øvd seg akkurat på det. Det er noe som studentene kan få til om de går på kurs på Folkeuniversitet eller om de kjøper de to Bergenstest-eksemplene som finnes for salg. Derfor tenker jeg at appen som jeg jobber med kunne ha hjulpet vennina mi å klare prøven og kan hjelpe flere i framtida.

Jeg skal feire suksessen i én kveld. Etterpå skal jeg kjøre på for å få appen ferdig for senere prøver!

Tenkte jeg ville dele et «nyord» til med dere, som jeg trodde var perfekt norsk, nemlig:

Uflink

Dette betyr selvsagt omtrent det samme som dårlig, men er kanskje ikke like brutalt? Dette er også et ord jeg har fortsatt å bruke etter at jeg lærte at det var feil, siden jeg synes det har en viss sjarm. Også er jeg litt uflink i norsk av og til.

Av og til finner jeg på nye ord fordi jeg tar feil, men her kommer en ren forbedring:

Forelskelsesvisum

En venninne fikk nylig innvilget forlovelsesvisum. Gode nyheter, men ordet høres jo litt tørt og gammeldags ut? Jeg synes definitivt at forelskelsesvisum er å foretrekke, så vi kaller det heller det! Jeg husker ikke om det startet som en forsnakkelse eller misforståelse, men selv nå når vi vet at det ikke heter det, bruker vi det.

Ideen om å lage en app som kan brukes for å forberede seg for norskprøvene nivå B1, B2 og B2/C1 kom da jeg selv trengte en app for å øve meg, men jeg ikke kunne finne noe som passet helt. Man kan jo norsk på et visst nivå når man registrerer seg for å ta prøvene. Selv for mange som har bodd lenge i Norge og bruker norsk daglig, kan det bli vanskelig å komme seg i gang, når de skal ta norskprøvene.

Jeg tenkte på det som var nyttig for meg og det er:

• Å kunne øve meg når som helst med mobilen, for eksempel på vei til jobben eller når du venter i kø i butikken. Når prøvene nærmer seg, er det lurt å bruke tida effektivt.
• Å ha oppgaver som er den samme typen som de fra prøven for å bli kjent med strukturen.
• Å komme i kontakt med andre som skal ta prøvene og utveksle ideer, fordi på det nivået er det viktig å ha meninger om aktuelle emner og å være i stand til å argumentere for dem.
• Å ha mange gramatikk oppgaver som er lagd på den måten at man får sjekket de viktigste gramatiske ferdighetene og videre flere detalijer som gjør at man ‘får det norske språket under huden’.
• Å ha en samlig av norsk utrykk og ordtak med brukseksempler

Selv om jeg ikke fant noe som passet 100% (noe som motiverte meg til å sette i gang arbeidet med min egen app, følg med her og kontakt meg gjerne om du vil være med og betateste!), tenkte jeg å dele litt av det jeg fant.

Denne listen tenker jeg å oppdatere fremover, slik at denne blogartikkelen fungerer som en oversikt over nettressurser og apps som kan hjelpe folk å lære norsk senere. Om ikke alt for lenge kommer min egen app til å være på listen!

Apps

Duolingo – gratis og veldig populær app. Jeg synes at med Duolingo er det lett å lære grunnleggende ord og fraser, men ikke når det gjelder struktur, uttrykk, argumentatsjon, gramatikk opplysninger.

Nettressurser

http://www.folkeuniversitetet.no/språkkurs/norskkurs/kat-id-421/

Bøker på lettfattelig norsk fra biblioteket.

https://www.rodekors.no/norsktrening

Røde Kors sitt tilbud som hjelper med å lære norsk, der frivillige stiller opp og det er vekt på praktisk bruk av norsk.

Nordavinden og sola: Dialektprøver fra Norge (lyd!) med transkripsjoner

Bokmålsordboka og nynorskordboka: De to store ordbøkene i elektronisk versjon. Ordforklaringer på norsk, sammensetninger, eksempler på bruk i tekst. Opplysninger om bøyning ved hjelp av spesielle koder.

 

Som jeg nevnte, finner jeg av og til på nye ord. Det jeg skal fortelle om i dag er jeg så fornøyd med at vi har tatt det inn i dagligtalen vår, nemlig:

Usnakkelig

Det var det jeg, basert på hva jeg visste om norsk og min logiske sans, synes ordet for å ikke like å snakke så mye burde være. Og faktisk er en del nordmenn ganske usnakkelige, i alle fall av og til. Jeg har nå lært at det kanskje heter lite snakkesalig, men fortsatt liker jeg usnakkelig bedre!

Av og til finner jeg på nye ord. Dette kom til verden antakelig basert på kunnskap fra engelsk, men det ligner også litt på det rumenske ordet for det samme:

Konfusert

Dette betyr, om du skulle være i tvil, forvirret. Og forvirret blir jeg ganske ofte på norsk, særlig når det gjelder forstavelser og preposisjoner. Og her er det noe som ligner på begge. Ikke rart man kan bli litt konfusert.

Jeg flyttet til Norge for akkurat et år og en måned siden. Det var på grunn av kjærlighet. Mannen min er helt norsk med vakre blå øyne og gult hår, og jeg er helt rumensk med et stort latinsk hjerte, liker jeg å tro.  Når jeg ser i fortida, tror jeg at det er best å tenke på hva jeg har gjort i den tida som gikk og ikke på hva jeg ikke har gjort.

Jeg har lært språket og om Norges kultur på det nivået at:

Jeg kan skrive nå til dere, og jeg håper at dere forstår. Jeg kan jobbe med barn, en drøm som jeg hadde på lenge. Jeg elsker å lære norsk fra barna når de ikke mobber meg for min uttale.

Jeg kan besøke norske venner og familie uten å være redd lenger at jeg blir alene med noen som ikke kan engelsk, og de begynner å snakke med meg og stille spørsmål. Det hjelper å smile, men som en kjent rumensk forfatter sa, «sjarmen hjelper i de første 15 minuttene, men etterpå må du kunne noe». Jeg fortsatt å smile uansett :).

Jeg kan bestille meg is på Aker Brygge: «En softis i kjeks med sjokolade strø. Takk!» og jeg får akkurat hva jeg ønsket meg.

Jeg fikk venner fra de norske aktivitetene mine. Vi utviklet et felles språk som vi nok må innrømme at ikke var helt norsk i begynnelsen, men det var ikke engelsk heller. I alle fall virker det vanskelig for oss å snakke engelsk sammen selv om noen har engelsk som morsmål. Jeg synes at å snakke riktig og å klare språkprøvene er viktig, men det viktigste er å skjønne hva de andre sier og for dem å skjønne deg. Da er vi halvveis til målet.

Jeg kan ordet «langrenn» og forskjellen mellom «å stå på ski» og «å gå på ski». Kanskje det er nok, men om du vet hvem er Therese Johaug og Bjørndalen, er suksessen din blant nordmenn garantert.

Jeg kan forskjellen mellom «dugnad» og «bunad». Jeg har dratt på hytta et par ganger på dugnad. Vi malte vinduer, spiste vafler og drakk kaffe. Mens på 17. mai var vi i gatene sammen med mange som er kledd på med bunader fra alle kantene i Norge.

Jeg vet at Norge har mange dialekter og at vi ikke kan gjøre noe annet enn å høre på dem til vi skjønner en høy nok andel av hva de sier.

Jeg vet at Norge har konge, men det visste jeg før og. Uansett kan jeg mye mer om monarki, i Norge og generelt, enn jeg kunne for et år siden.

Nå er det helt klart for meg hvem og hvor er Sverige og Danmark. Det er noe som nordmenn setter pris på, og jeg anbefaler å lære de utenlandske vennene dine eller familien din før de kommer i kontakt med de norske vennene dine.

Det er hva jeg kan og mye mer enn det. Hva jeg ikke kan fremdeles er å skjønne hva trønderne sier (dialekten fra Trøndelag) og å vente tålmodig på våren, men jeg er nesten sikker at «det ordner seg», som nordmenn sier.

 

«Norsk er lett» var det første jeg lærte å si på norsk. Kjæresten min insisterte på å starte der. Jeg spurte hva «Norwegian is hard» het på norsk. Vanske-hva-sa-du? My point exactly.