Jeg flyttet til Norge for akkurat et år og en måned siden. Det var på grunn av kjærlighet. Mannen min er helt norsk med vakre blå øyne og gult hår, og jeg er helt rumensk med et stort latinsk hjerte, liker jeg å tro. Når jeg ser i fortida, tror jeg at det er best å tenke på hva jeg har gjort i den tida som gikk og ikke på hva jeg ikke har gjort.
Jeg har lært språket og om Norges kultur på det nivået at:
Jeg kan skrive nå til dere, og jeg håper at dere forstår. Jeg kan jobbe med barn, en drøm som jeg hadde på lenge. Jeg elsker å lære norsk fra barna når de ikke mobber meg for min uttale.
Jeg kan besøke norske venner og familie uten å være redd lenger at jeg blir alene med noen som ikke kan engelsk, og de begynner å snakke med meg og stille spørsmål. Det hjelper å smile, men som en kjent rumensk forfatter sa, «sjarmen hjelper i de første 15 minuttene, men etterpå må du kunne noe». Jeg fortsatt å smile uansett :).
Jeg kan bestille meg is på Aker Brygge: «En softis i kjeks med sjokolade strø. Takk!» og jeg får akkurat hva jeg ønsket meg.
Jeg fikk venner fra de norske aktivitetene mine. Vi utviklet et felles språk som vi nok må innrømme at ikke var helt norsk i begynnelsen, men det var ikke engelsk heller. I alle fall virker det vanskelig for oss å snakke engelsk sammen selv om noen har engelsk som morsmål. Jeg synes at å snakke riktig og å klare språkprøvene er viktig, men det viktigste er å skjønne hva de andre sier og for dem å skjønne deg. Da er vi halvveis til målet.
Jeg kan ordet «langrenn» og forskjellen mellom «å stå på ski» og «å gå på ski». Kanskje det er nok, men om du vet hvem er Therese Johaug og Bjørndalen, er suksessen din blant nordmenn garantert.
Jeg kan forskjellen mellom «dugnad» og «bunad». Jeg har dratt på hytta et par ganger på dugnad. Vi malte vinduer, spiste vafler og drakk kaffe. Mens på 17. mai var vi i gatene sammen med mange som er kledd på med bunader fra alle kantene i Norge.
Jeg vet at Norge har mange dialekter og at vi ikke kan gjøre noe annet enn å høre på dem til vi skjønner en høy nok andel av hva de sier.
Jeg vet at Norge har konge, men det visste jeg før og. Uansett kan jeg mye mer om monarki, i Norge og generelt, enn jeg kunne for et år siden.
Nå er det helt klart for meg hvem og hvor er Sverige og Danmark. Det er noe som nordmenn setter pris på, og jeg anbefaler å lære de utenlandske vennene dine eller familien din før de kommer i kontakt med de norske vennene dine.
Det er hva jeg kan og mye mer enn det. Hva jeg ikke kan fremdeles er å skjønne hva trønderne sier (dialekten fra Trøndelag) og å vente tålmodig på våren, men jeg er nesten sikker at «det ordner seg», som nordmenn sier.